I dag holdt jeg foredrag på fagdag for frisklivssentraler i Agder. Målet med dagen var å finne ut hvordan deltakerne kan hjelpes videre mot gode vaner etter at opplegget på frisklivssentralen er over. Til stede var også representanter for en rekke frivillige organisasjoner.
Det var inspirerende å høre deltagerhistorier fra frisklivssentralene. Gjennom å ha et lavterskel tilbud til de som trenger det mest, er jobben de gjør utrolig verdifull for mange! Les mer om frisklivssentraler her
Det var også oppløftende å høre om det store tilbudet som finnes hos frivillige organisasjoner. Det er faste turer, bassengtrening, hjertetrim, utetrening, selvhjelpsgrupper +++. På fagdagen var representanter fra DNT Sør, Diabetesforbundet, LHL, Blå Kors, Selvhjelp Norge og Aktiv på dagtid. I tillegg var det representanter fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen og sykehuset. At så mange aktører samarbeider til det beste for befolkningen, er bare strålende!
Selv om det finnes tilbud, må den enkelte må ta et ansvar for sine vaner og sitt liv. Det var her jeg skulle komme med noen gode ideer!
Jeg hadde en del der jeg snakket om 5 prinsipper for å skape gode vaner/lykkes med livsstilsendring. Siden det finnes så mange aktører som tilbyr kortsiktige, overambisiøse og urealistiske opplegg (typ slankekurer, dietter og omfattende treningsprogrammer, som de fleste mislykkes med) har jeg noen prinsipper jeg mener flere bør følge for at det skal bli lettere å komme i gang og mulig å lykkes over tid. Opplever heldigvis at frisklivssentralene allerede i stor grad følger disse prinsippene.
Deretter presenterte jeg vanemetoden. Dette er en stegvis prosess fagfolk kan bruke med sine klienter. Eller som Ola og Kari Nordmann kan lære seg å bruke selv. Hensikten med metoden er å gi kunnskap om hvordan man skaper gode vaner, samt gjøre det enkelt å bruke teknikker for å få det til i praksis. Tror og håper det var nyttig for de som var der!
Så et lite hjertesukk…
Jeg har nå hatt en del kurs og foredrag for folk som hjelper andre med livsstilsendring. Jeg opplever at mange har mye kunnskap om hva folk burde gjøre (spise hva, trene hva osv) og en del kunnskap om motivasjon. Mange har også kompetanse i motiverende intervju, og det er veldig bra!
Samtidig synes jeg det er litt å gå på i kunnskapen om atferdsendring.
Dette er ikke ment som kritikk, mer som en observasjon. Det skyldes antakelig hva man lærer på utdanninger og kurs. Når jeg tenker tilbake, har jeg heller ikke lært om vaner og atferdsendring verken på fysioterapiutdanning eller PT-utdanning (lærte dog mye på spesialisering i atferdsendring og utdanningen som ernæringscoach)
Før fagdagen gikk jeg gjennom materiellet Helsedirektoratet har utviklet, til bruk ved frisklivssentraler. Det er virkelig en skattekiste, med faktaark, oppskrifter, powerpointpresentasjoner, håndbøker og kartleggingsskjemaer. Og det står MYE om viktigheten av å skape gode levevaner, tenke langsiktig osv. Bra jobba!
Men, jeg fant ingenting om hvordan man endrer vaner i praksis. Eller om hvordan vaner er bygget opp. Noe som vel må være nyttig å vite, hvis målet er å skape bedre vaner?
Jeg fant også minimalt om teknikker i atferdsendring. Selv om dette er et stort fagområde der det gjøres mye forskning. Heller ikke kunne jeg se at slike teknikker var implementert i kurs og veiledningsopplegg.
Jeg undrer meg over at man ikke bruker f.eks implementation intentions, selvmonitorering, påminnelser og positiv forsterking (feiring). Dette er jo dokumenterte teknikker, som forskningen viser at virker. Det positive er jo at det da er noe å gå på ved å lære mer om fagfeltet atferdsendring. Noe jeg håper deltakerne på fagdagen gjorde!
Og en sabla god følelse!
For meg er en dag som dette en solid bekreftelse på at jeg nå virkelig jobber med det som er riktig for meg. Det har tatt noen år å komme hit, via en del omveier, men nå er det virkelig DETTE jeg skal satse på. Å lære folk om hvordan man skaper bedre vaner altså. Her føler jeg virkelig at jeg kan bidra med noe verdifullt. Og at kunnskapen jeg har tilegnet med de siste årene, har gjort det mulig å lage en metode som er enkel å ta i bruk, men samtidig solid og forskningsbasert. YES!
