Jeg vet ikke helt når det startet. Den enorme interessen for hvordan man skaper seg et godt liv. Har det bra med seg selv. Er fornøyd og takknemlig, men samtidig vokser og utvikler seg.

Det har i hvert fall vært en stor del av livet siden jeg gikk på folkehøgskole for 20 år siden. Jeg tror spiren ble sådd da jeg etter et halvår med gjengen på TV-stua, innså at jeg ville bruke tiden på noe mer meningsfullt.

Jeg begynte å lese bøker om selvutvikling i stedet for å se på australsk såpeopera. Tok opp igjen treningen jeg hadde drevet med i ungdomsårene. Fattet interesse for sunt kosthold. Jeg startet til og med en selvutviklingsgruppe for elevene.

Siden har det fortsatt. En konstant søken etter metoder for å utvikle seg og nå mål. Det har gitt meg både frustrasjon og glede. Det finnes jo så mange oppskrifter der ute, og jeg har vært innom de fleste.

Fra guruer til vitenskap

En periode var jeg fascinert av det alternative. Leste uendelig mange bøker, var på alternativmesser og på meditasjonsleir i India. Prøvde ut mye forskjellig.

I 2001 begynte jeg å studere fysioterapi i Trondheim. Det ga en naturlig dreining over mot det vitenskapelige. Selvhjelpsbøkene måtte vike for forskningsrapporter og faglitteratur. Interessen for å hjelpe både meg selv og andre til et bedre liv, vokste seg enda større.

På feil utdanning?

Utdanningen som fysioterapeut var ikke som håpet. Selv om jeg fullførte både bachelor og turnustjeneste, så mistet jeg troen på fysikalsk behandling som et godt virkemiddel for å hjelpe folk til et bedre liv. Det fremstod som meningsløst å behandle noen friske, uten å hjelpe dem å endre livsstil, så de kan holde seg friske. Og den slags lærte vi fint lite om på fysioterapiutdanningen.

Allerede da jeg gikk ut døren på Høgskolen i Sør-Trøndelag, hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville jobbe med å behandle folk. Mitt kall var å hjelpe dem å endre livsstil. Spørsmålet var bare hvordan.

Et lærerikt sidespor

Etter turnustjeneste hoppet jeg rett på utdanning i ernæring og trening. Ble både ernæringskonsulent og personlig trener. Jobbet på Elixia og litt for Fedon.

Etter hvert havnet jeg på Gnist Trening og Helse, der jeg jobbet i mange år som personlig trener, kostholdsveileder og gruppeinstruktør. Engasjement og et bredt interessefelt gjorde at jeg steg i gradene og ble både faglig leder, sjef for treningsavdelingen og markedsansvarlig. Jeg lærte mye om økonomi, strategi og ledelse. Selv om det var interessant, var det en avsporing fra det som egentlig ga meg glede og mening.

Jeg ville jobbe med fag og menneskelig utvikling. Ikke med ISO-sertifiseringer, budsjetter og personaloppfølging. Etter en lang tankeprosess leverte jeg min oppsigelse for å starte egen virksomhet. Skikkelig skummelt, men likevel helt riktig.

Det var noe viktig som manglet

I årene på Gnist lærte jeg enormt mye om trening, behandling og helse, i et av Norges beste fagmiljøer for den slags. På samme tid ble det tydelig for meg at noe manglet. Jeg fikk ikke til det jeg ønsket med mine kunder. Og det gjaldt ikke bare meg, men store deler av trenings- og helsebransjen.

Med ernæringskompetanse laget jeg perfekte kostplaner. Og stusset over at ingen klarte å følge dem over tid. Vekten gikk ned en periode, men opp igjen når livet kom i veien. Da jeg lette etter svar i forskningen, innså jeg at det var helt normalt. Vitenskapen viste det jeg så i hverdagen; at deprimerende få lykkes med varig vektreduksjon.

Som personlig trener instruerte jeg perfekte øvelser og designet tusenvis av flotte treningsprogrammer. De fungerte utmerket, så lenge folk klarte å følge dem. Det burde de gjøre to-tre ganger i uken. Helst året rundt. Ikke mange klarte det.

På Gnist hadde vi bransjens flotteste utstyr, et fantastisk miljø, de nyeste teknologiske løsningene og et rikholdig utvalg av inspirerende gruppetimer. Det var ikke nok. Et flertall mislyktes med å trene regelmessig. De startet i januar, men stoppet i februar. Det var ikke unikt for Gnist, men faktisk helt normalt i treningsbransjen.

Støttemedlemmer, januartrenere og drøssevis av utmeldinger fra folk som ikke får det til. Det var både meningsløst og demotiverende.

Et skritt nærmere løsningen

Etter hvert ble det tydelig for meg at nøkkelen ikke fantes i mer kunnskap om intervalltrening, styrkeøvelser og karbohydrater. Løsningen var ikke en ny diett eller et enda bedre treningsprogram. Jeg trengte kunnskap om psykologi, motivasjon og atferdsendring.

Heldigvis kunne jeg allerede en del etter alt jeg hadde lest og testet ut selv. Jeg hadde også et visst teorigrunnlag fra psykologi grunnfag. Men jeg manglet praktiske verktøy. Ikke av typen som finnes i hallelujapregede selvhjelpsbøker (de hadde jeg lest nok av), men av typen som er basert på vitenskap.

Dermed tok oppdagelsesreisen en ny retning.

Klokere, men fortsatt frustrert

Jeg tok videreutdanning som Helsecoach, og fikk mange fine endringsverktøy. Synes det var utrolig spennende å lære mer om kognitiv psykologi, atferdspsykologi, og motivasjonsteorier. Samtidig ble jeg frustrert fordi det var så mange ulike tilnærminger. Heller ikke på utdanning som spesialist i atferdsendring og spesialist i vektreduksjon, fant jeg svarene jeg ønsket. Hvert kapittel i pensumlitteraturen handlet om en ny teori eller metode. Ingen steder stod det noe om hva som fungerte best.

Det toppet seg da jeg dykket ned i en studie som beskrev 117 motivasjonsteorier. Var så jeg ble helt handlingslammet.

Hva fungerer best?

Hvilken tilnærming skal jeg satse på?

Finnes det en metode som er så enkel at også ufaglærte kan bruke den? Noe som gjør det enkelt å komme i gang, men samtidig mulig å fortsette over tid?

Det ultimate læringsprosjekt

Den totale oppdatering fikk jeg ved å fullføre boken jeg hadde jobbet med i flere år. Å utgi den på eget forlag var utviklende på det personlige plan. Å fylle den med en kombinasjon av forskning og 15 års erfaring ga meg et faglig dypdykk uten sidestykke.

Resultatet ble en bok med mye innhold. Et oppslagsverk for både vanlige folk og fagfolk. I boken finnes drøssevis av fagbokser med oppdatert vitenskap om hva som er viktig for å gå ned i vekt og komme i god form. Det er teknikker for å omsette kunnskap i praksis, og hundrevis av praktiske tips for å spise bedre, bevege seg mer og trene regelmessig.

Boken inneholdt alt, men kanskje også for mye

Jeg var strålende fornøyd med boken etter måneder med jobbing døgnet rundt. Den ble så helhetlig, grundig og innholdsrik som jeg hadde drømt om. Folk beskrev den som lettlest og forståelig. I ettertid innså jeg likevel at boken bare var et steg på veien. Nøkkelen finnes der blant 456 sider, men er vrien å få øye på fordi boken er så innholdsrik.

Jeg skjønte det da jeg oppdaget et mønster hos de som lykkes best. Mennesker jeg følger opp, som går ned i vekt og kommer i bedre form, samtidig som de sier at det går forbausende lett. Så klarte jeg å relatere det jeg til forskningen jeg leste i arbeidet med boken. Og nå har jeg endelig rendyrket det til en metode som alle kan følge.

Både enkelt og langsiktig!

Nøkkelen er å ta utgangspunkt i det du allerede gjør, og så gjøre forbedringer på noen områder av gangen. Bryte ned endring i porsjoner. Gjøre det så konkret og angripelig at du kommer i gang, og så bærekraftig og gledesfylt at du fortsetter over tid.

Du får resultater uten at du må endre på alt samtidig.
Du trenger ikke følge et komplisert kosthold eller et omfattende treningsprogram som ikke passer for deg.
Du får det til uten supermotivasjon eller store mengder selvdisiplin.

Nøkkelen er forbedring av vaner. Det er å omprogrammere det du hver dag gjør på autopilot. Det som former hvordan du har det både i dag og i fremtiden.

At vaner er viktig, er ikke noe nytt.

Det som har manglet, er en praktisk metode for vaneforbedring. Frem til nå.

Løsningen. Endelig!

Jeg kaller det «formelen for Lyckevaner».

Det er nøkkelen jeg har lett etter siden jeg tok steget ut av TV-stua på folkehøgskolen. En enkel metode som gjør at du kan oppleve glede og tilfredshet I DAG, samtidig som du er på vei mot det du drømmer om i FREMTIDEN. Verktøyet har solid forankring i forskning. Samtidig er det så enkelt å bruke at hvem som helst klarer det.

Jeg bruker det under individuell vanecoaching.
Jeg bruker det på mine nettkurs i gledesfylte vaner for et bedre liv. (lanseres snart!)
Faktisk er det også en viktig del av mine kurs og foredrag, både for fagfolk og vanlige folk.

Fellesnevneren er den samme; alle ønsker å gjøre forbedringer for å få et godt liv.

Lyckevaner er metoden som gjør det mulig.